26. mai 2018

NESTEN KLARE FOR BESØK....

Nå begynner det å se forholdsvis greit ut i hagen.Det kunne sikkert vært luket både mer og bedre . Men, som det  ofte presiseres fra hageselskapet og  de lokale hagelagene,når det oppfordres til å vise fram hagene våre: "Den behøver ikke å se perfekt ut". Kanskje det burde stått på skiltet vårt ved hageporten: "Velkommen inn, ikke vær redd, hagen er ikke perfekt".

I forbindelse med åpen hage, for noen år siden, oppfordret noen (hageselskapet?) oss til å forsøke å la hagene være ryddige og velstelte. Det likte jeg mye bedre, og veldig godt, selv om det burde være unødvendig å si det. Er det ikke slik med de fleste av oss, at vi liker at  det ser rent og pent ut i huset når gjester er invitert på besøk. Vi støvsuger, vasker, rydder og pynter litt mer enn hva en ellers ville gjort. Ingen trenger å fortelle oss på forhånd at det ikke er nødvendig at det  ser perfekt ut!  Og det er vel heller ingen gjester som forventer at det skal gjøre det? Men vi sørger da for at det ikke er skittent og rotete, og blir litt hjemmekoselig? Men perfekt? Er det noen som har det slik, og trives med det? Når det sies at noe eller noen er så perfekte, er det som regel kritisk eller litt negativt undertone, med smakt av  gammel jantelov. 


Jeg har sett mange  vakre hager, men jeg tror jeg aldri jeg har sett en perfekt hage. Egentlig vet jeg vel ikke hva en perfekt hage er, og har heller aldri vært opptatt av å lage en.  Jeg vet ikke engang om en slik hage finnes? 

 Det var to ting vi var  opptatt av da vi startet å planlegge vårt hageprosjekt: 

For det første: At  hagen fikk en gjennomtenkt helhetlig utforming, slik at det var estetikken i selve utformingen som gjorde hagen vakker. Vi var (og er fortsatt) mer hagegale enn plante-, og blomstergale, og hadde ambisjoner om å samle på gode hageopplevelser. 

For det andre: Vi ønsket å lage en hage  vi kunne klare å holde velstelt gjennom sesongen. Bedre med en passe stor og velstelt hage, enn en for stor og sannsynligvis ustelt hage - som må "reddes" med stadig nye skippertak. 

Godt planlagt og velstelt hage har imidlertid ingen ting med perfekthet å gjøre. Vakker og perfekt er to forskjellige ting. Egentlig to positive ord, men det siste  brukes  dessverre også ofte på en litt nedlatende måte. 

Siden vi  tenker på hagen som en del av vårt totale boligareal, er det Ingen grunn til ikke å gjøre det litt ekstra pent og ryddig i hagen når vi venter hagebesøk, på samme måten som vi gjør det inne i huset når vi venter inne-gjester. For da tørker vi kanskje av speilen i yttergangen, legger en pen duk på salongbordet, tenner opp i peisen (i vinterhalvåret) og setter nye lys i lysestakene. Og får vi hagebesøk, stusser vi kanskje litt på hekken, spyler gulvet på uteplassen, eller tar en runde med kantklipperen. 

Både gjestene, og vi som steller med hagen til daglig, trives best når den ser velstelt ut. Derfor forsøker vi å holde hagen mest mulig velstelt hele tiden. Og det har  ikke Ikke noe å gjøre med hverken jåleri eller at den skal være  perfekt. Og nå, begynner den  - igjen, å se "ganske" så hyggelig ut.

Første hagebesøk blir 29. mai, da vi får besøk av medlemmer fra Halden hagelag.
 Den 3. juni får vi gjester fra Vestfold hagelag. 
Og den 10. juni kommer en buss med medlemmer fra Modum hagelag. 

Vi gleder oss! Det er alltid hyggelig med hagebesøk, og særlig hvis hagen er velstelt, og klar for besøk. Som jeg regner med at de fleste andre også gjør, kommer vi sikkert til å stå på litt ekstra de siste dagene, for at det skal se bra ut og bli en mest mulig hyggelig og spennende  hageopplevelse for gjestene.

Den 16. og 17. juni kl. 13 - 17, har vi åpen hage for alle som har lyst til å komme en tur. Det samme har vi også den 12. august. 

Er det noen grupper eller hagelag som kunne ha lyst på å besøke hagen vår i sommer, er det bare ta kontakt: eirin-lars@hotmail.com

Stadig vekk hører vi på nyhetene at det har skjedd en ny kraftig eksplosjon ett eller annet sted i verden. Og i dag kan vi melde om at det nettopp har vært en kraftig eksplosjon, her i  i Sponvika - i hagen vår. Plutselig har den Koreanske kornellen begynt å blomstre, frankliniaen har fått mange knopper, en ny vakker magnolia har åpnet knoppene og blomstrer, og det samme gjør flere rododendron og asaleaer, en klokkebusk, flere ulike syriner, flere stauder, peoner og trepeoner og  viburnum. Virkelig som en eksplosjon i hagen! 

Hvis både "eksplosjonen" og det fine været fortsetter litt til, ligger det an til å bli noen "perfekte" besøksdager i hagen. Det er bare å komme.

Viburnum

Trepeon 


Alium

Alium

Rododendron

Asalea

Primula

Hvit gudeblomst som dukket opp som en gledelig overraskelse. Første året den blomstrer, og vi har lurt litt på hva vi hadde plantet der:-)

Nikkesyrin

Tofarget syrin

Hilsen Eirin og Lars

23. mai 2018

HAGEN - MINUTT FOR MINUTT....

Vi vanner, sola steker, og plantene blomstrer og vokser - så raskt at vi nesten ikke  henger med. Det går faktisk så fort i hagesvingene nå om dagen, at vi nesten ikke rekker å ta inn alle inntrykkene og nyte det som skjer. Og lukingen oppleves som å tørke opp vann fra badegulvet med en liten klut, mens badekaret fortsatt renner over, eller som måke snø på gårdsplassen mens snøstormen raser. Jeg vet ikke hva som er verst?


De Siste årene har vi fått en ny type TV-program, som utrolig nok har hatt mange seere og blitt veldig populære. Live-sending av typen  "minutt for minutt":

 "Bergensbanen minutt for minutt", 
"Hurtigruta minutt for minutt",
 "Besseggen, minutt for minutt",
"Fuglefjellet Hornøya, minutt for minutt", 
"Sommertoget, minutt for minutt", 
"lakseelva, minutt for minutt",
 "Reinflytting, minutt for minutt" 

 Bortsett fra toget til NSB, går det ikke fort i svingene i disse programmene. Vi får se ting  slik de er, og i det tempo som stemmer med virkeligheten. Det må jo være bra reallity-tv? Ingen villniss av en hage som blir  "fantastisk flott" i løpet av et par dager.....

Vi begynner med et par overiktsbilder. Slik det er i hagen nå om dagen kunne jeg godt tenkt meg at det hadde blitt satt opp et par -tre kamera rundt i den, og laget et tv-program med tittelen:

"Hagen vår, minutt for minutt".

Et program om hagen, slik den er - og slik vi hagestellere opplever den hver dag. Det kunne vel blitt bra hage-tv-program?

Det nærmeste jeg har klart å komme dette, var kanskje fotorunden jeg tok i hagen i går, tirsdag ettermiddag, da jeg knipset disse bildene - bokstavelig talt,omtrent minutt for minutt: Klikk, klikk, et skritt til siden, og så, klikk klikk igjen, og ett nytt skritt til siden... 

Klikk: Lys gul Asalea.

Klikk; Trilliumen - knopper for et par dager siden, mange praktfulle blomster i dag.

Klikk: Også disse trilliumene.

Klikk: og disse dyprøde.  Fotografert i sterkt i motlys blir de nesten gjennomsiktige..

Klikk: Og den andre gule asaleaen

Klikk igjen der steinbedplantene - samt en tuja som har frøsådd seg, titter frem mellom steinene.

Klikk: Den rosa asaleaen vokser også under hasseltreet..

Klikk, klikk: Den gule bunndekkende skogsvalmuen sprer seg i skyggen mellom de store trærne, og danner etterhvert et teppe på skogsbunnen.





Vi synes absolutt at bunndekkere blir finest når de få litt plass å utfolde seg på, og det blir et lite (eller stort) teppe av dem.

Klikk; Klematisen som vokser på en av hageportalene har blitt voldsom. Vi får håpe at takkontruksjonen holder både i sommer, og når snøen legger seg på toppen. 



Lewisia

Vårfloks




Klikk, klapp og klem for Bergenia, en plante som er så nøysom at den vokser i steinfyllinga og solsteiken langs hovedien. 



Gullklokkebusken er elegant når den henger ut over steinmuren.For to dager siden var det  bare knopper, i dag, hundrevis av nydelige blomster.

En skulle nesten tro at blomsten til gullklokkebusken....

 ...var i slekt med revebjella...

....eller kanskje er en fjern slektning av orkide-adelen i nabobedet?

Klikk, og gi akt, for gudeblomsten.

Klikk, klikk til se små hostane som har slått rot mellom steinene.

Mini-iris som har etablert seg og smiler til fotografen, klikk, klikk.

Rosa vårfloks

Et klikk til villtulipanen som dukket opp i et av de støpte trauene.

Både blitz og klikk til  duppesoleie.

Klikk til den hvite akkeleien.





Klikk: Oxalis

Klikk til denne lille skjønnheten, tror det er Gentiana-Wikimedia commons,  som vokser i skyggen av en blærespirea.

Blitz og klikk til primulaen....

...og  til det japanske kirsebærtreet som nå er på sitt aller mest blomstrende.

Blitz og klikk til noen som har funnet  farge-tonen.


Du kan ikke gjemme deg for fotografen, klikk.

Klikk; Ikke trillium, men i hvert fall en "tre-klang".

Klikk til den japanske viftelønnen.

Jeg klikket også et bildet til av den - men med blitz litt senere på kvelden.  Synes det ble ganske spennende.

For noen små kan det av og til være nødvendig å vokse opp i skyggen av "de store". I dette tilfellet "lønner" det seg absolutt - helt til det begynner å bli for trangt. Så her blir det ikke bare klikk, klikknå  i vår, men også klipp, klipp - for de store -når høsten kommer.

Klikk, klikk. En kan nesten se at klematisen vokser - minutt for minutt - hvis en står rolig en stund.
Klikk, klikk. Det har heldigvis ikke  klikket helt for meg, men hadde det ikke vært for at jeg er mer opptatt av selve hagen, enn alt det vakre som befinner seg i den, hadde jeg kanskje ikke tenkt på  hagen, minutt for minutt, men kanskje heller et program eller en hageblogg "hagen, blomst for blomst"?
Her har jeg i hvert fall klikket et par nær(mere)bilder av klematisen.




Også i år har det kommet noen nykommere i hagen. Hei og klikk, til det nyplantede keisertreet, med ønske om et langt og godt liv.

Det tibetanske kirsebærtreet "Prunus Serrula" venter på fast plass, sammen med en ny blodrips og en canna som skal erstatte to forgjengere som ikke klarte vinteren.

En hilsen som i følge antall minutt-for-minutt-bilder, tok cirka 48 minutter. 

Klikk og klem fra Eirin og Lars.