21. juli 2017

BORTE BRA, MEN.... - Del 2

Først vil vi takke for alle hyggelige kommentarer på vårt forrige innlegg. (Denne gangen takker vi her, i stedet for å besvare hver enkelt kommentar.)  Takk for at dere tok dere tid til å "bli med på turen" og kommentere den! 

Her kommer del to, eller fortsettelsen, av vår reportasje fra hageturen til Stockholm.
Etter besøk hos Laila og Johan i Fagerdala på Värmdø, og Carita og Bertel utenfor Södertälje (som vi skrev om i forrige innlegg), reiste vi Østover igjen, til Nora og Peter på Tyresö.


Stockholmsområdet var ikke slik vi husket det fra 70-tallet, og det opplevdes ikke akkurat som et drømmeområde for biltur-kjøring. Takket være bilens GPS ankom vi likevel den fine gårdsplassen til Nora og Peter utpå ettermiddagen, dag fire. Nora og Peter hadde besøkt oss forrige sommer, og nå hadde vi altså avtalt en gjen-visit. Vi gledet oss til å møte dem igjen, og å se det omfattende hageprosjektet deres som vi har fulgt på deres blogg de siste årene. 

Eiendommen ligger flott til, med vakker utsikt mot Østersjøen, kun en liten spasertur ned bakken, til badeplass og brygge.


Vi får av og til høre av besøkende at vi må være ganske gærne som har satt i gang et stort hageprosjekt hjemme i Sponvika. Men med Nora og Peter opplever vi at vi har blitt kjent med noen som må være minst like gærne. De har satt i gang et veldig stort og arbeidskrevende hageprosjekt. Det hjelper jo litt å være 30 år yngre enn oss, men vi var, tross alt, ikke småbarnsforeldre da vi satte i gang for 15 år siden, slik som Nora og Peter er.


Den bratte fjelltomten  har blitt terrassert fra øverst til nederst, med mange ulike bed og avdelinger, bundet sammen til en helhet av gangstier, smale kanaler og små trapper. Et skjult rør-og-presenning-system ledet regnvannet fra takrenner via sisterner, ned gjennom hagen, fra bed til bed. Med egen brønn og regnvann, må vannet gjenbrukes flere ganger på sin ferd gjennom hagen.  Det  var imponerende laget, og fortjener nesten å bli omtalt som ingeniørkunst.


Her er en av steintrappene i hagen.


Det var kjørt inn og fylt på mange lass med jord, men over alt stakk grunnfjellet opp på en veldig dekorativ måte.  Denne hagen var virkelig en gjennomtenkt og  kultivert hage, i godt samspill med opprinnelig natur. 

Det skal mye til før vi mister pusten, men arbeidet som hittil hadde blitt lagt ned i denne hagen tok nesten pusten fra oss. Og vi var imponert over både innvendig ombygging av gammelt hus, og det omfattende hageprosjektet. Peter er  en virkelig handymann, og Nora ser ut til å ha mye god smak og pågangsmot så det holder!  


Litt fika ble det her også med supergod kake med jordbær og blåbær.


Også her var rådyr og andre uønskede gjester stengt ute ved hjelp av høye gjerder. Det morsomme var at Peter lagde disse bambus-leveggene samme uke som vi laget våre. Riktignok laget vi kun 10 meter med slikt gjerde, mens de holder på rundt hele tomten. Men design og prinsipp var helt likt. Nedenfor skimtes Østersjøen og Bottenviken. 

Vi har  kun vist noen få  bilder fra hver hage. Vi skulle gjerne ha  vist mange flere fra de tre fine hagene, men det sterke sollyset  gjorde at mange av bildene vi tok ikke ble brukbare. Du kan imidlertid se mange flere, eller lese mer om hagene vi besøkte, hvis du går inn på de respektive bloggene:

Nora og Peters hage: http://minatradgardar.blogspot.no/
Laila og Johan: https://fagerdalatradgard2.blogspot.no/
Carita og Bertel: https://tradgardenklarbaret.blogspot.no/

Vi hadde egentlig planlagt at vi skulle bruke et par dager på hjemturen, litt lenger mot nord, gjennom Värmland. Men rykte om at regnet hadde uteblitt hjemme, og at det var knusktørt i hagen gjorde at vi valgte  "straka vägen" om Örebro, Karlstad, Ed, Kornsjø og hjem til Sponvika. Vi svingte også innom et par steder som Johan hadde foreslått, og ble spesielt betatt av det lille stedet Mariefred. Det blir mange timer i bil på en dag, og da er det godt med noen stopp under veis for å strekke litt på kroppen. Vi hadde hørt at det fantes en vakker og spennende stadspark i Örebro sentrum, og bestemte oss for å besøke denne. 


Og det ble en veldig positiv overaskelse. Parken ligger ved kanalen som går/renner gjennom byen. Foruten selve stadsparken, er store deler av områdene på begge sider langs kanalen også veldig vakre og parkaktige. Så parken oppleves større mye enn hva den faktisk er. Innholdsrik og så velstelt! Her skulle vi gjerne ruslet rundt en hel dag. Sjarmerende bebyggelse, flotte gamle broer, turstier og benker, skulpturer og instalasjoner...


Det var bare rett og slett veldig vakkert!


Selve parken hadde en tydelig  struktur, og var delt opp i ulike soner, bundet sammen til en spennende helhet av stier, pergolaer og kanalen som rant gjennom. Her var områder for hvile og stillhet, sosiale samvær, eller ulike fysiske aktiviteter. Det botaniske mangfoldet var stort. På bildet over ser du fra den store rosehagen.Tenk å ha en slik park midt i byen.  


Her kunne en tilbringe noen timer med bare å ligge på gresset med en god bok,  grille eller spise medbrakt lunch/middag med familie og venner, eller slå et slag  tennis på parkens tennisbanen. Da vi var der, satt satt noen musikere og forbredet seg til kveldens konsert på den store utescenen.


Et stort område i parken var avsatt til lek og spill for barn/barnefamilier. Husker, sklier, klatretårn, labyrinter, basseng og mye mer. Her var det mange mennesker - men absolutt ikke trangt eller antydning til køer!


Av og til skled en sightseeingbåt stille forbi på kanalen, og hadde vi hatt tid, ville vi sikkert ha blitt med på en liten "seilas" ned kanalen og ut på den store og vakre innsjøen Hjälmaren. Men det får kanskje bli en annen gang...


Kreativt formklippede busker.


På grøntområdene langs kanalen var det stilt ut mange morsomme skulpturer og instalasjoner. Tårnene over var laget av oppklippede brus og øl burker som var klippet opp og stiftet sammen.


Denne var laget av plastikkrør, omtrent som en haug med kjempestore sugerør som er i ferd med å falle ut av den store esken som har veltet...



På en av plenene i stadsparken balanserte denne bronsekvinnen på den smale skinnen over vannet.


Mest fascinerende syntes vi denne fiskeren var, der han, midt på kanalen, satt på sin trillekoffert, på et avbrukket isflak, og pilket gjennom et hull i isen. Ved siden av ham stod en gammel "reiseradio".


Isflaket plassering i de vakre grønne omgivelsene var jo bare helt genialt (syntes vi), hvis dette skulle være et kunstnerisk innlegg i debatten om global oppvarming og klimaendringer.

Parken og de omkringliggende områdene, var både:

en botanisk hage for den hageinteresserte,
en stille sted for rekreasjon og hvile midt i byen, 
en turistattraksjon,
et utendørs kunstgalleri,
et sted med stor scene for konserter og annen scenekunst,
et sosialt møtested for familie, venner, naboer, og byens borgere,
et sted for aktivitet lek, mosjon og trening.

Kort sagt en veldig allsidig og vakker park/hage, og kanskje det "hagebesøket" som overrasket oss mest på turen - siden vi ikke visste noe om det på forhånd.

Så var det hjem igjen - akkurat tidsnok til å få satt igang vannspredere og reddet tørre krukker og tørt drivhus, før kvelden  tok slutt. (Nei vi har fortsatt  ikke noe automatisk vanning med digital styring fra mobilen).


 Mer om hva som møtte oss i hagen her hjemme, kommer i innlegg om få dager.

Hilsen fra hjemvendte
Eirin og Lars


16. juli 2017

BORTE BRA; MEN HJEMME ER DET MYE SOM BØR GJØRES....

Borte bra, men.... Vi vrir litt på det kjente ordtaket, slik at det passer til den virkeligheten som de fleste hageentusiaster opplever: ...men hjemme er det mye som bør gjøres! Likevel ruller vi altså sammen hageslangen og legger ut på tur - midt på tørre sommeren, for å besøke venner og hager.

 Med tanke på vanning og stell er det kanskje ikke så smart,  men vi vet også at det smarteste vi har gjort når det gjelder å skape vår egen drømmehage, har vært å besøke-, og bli inspirert av, andres hager. Og det har vi tenkt å fortsette med ! Så sist søndag, for en uke siden, ble krukker og potter med planter plassert i  vannfylte kar, eller vannet godt og satt på skyggefulle steder.

Pelargonier ble plassert under taket på uteplassen nede ved uthuset, bak stoler og bord på terrassen....

... og i kroken ved inngangen i underetasjen.

 Bilen ble pakket, og GPS`en programmert inn med ankomststed Stockholm, via hyggelige landeveier og småsteder gjennom vestre og østre Bohuslän. Fint vær, og deilig å kjøre åpen bil (cabriolet) på svenske krongleveier i sløvt tempo, sammen med med kjærsten gjennom 48 år i det andre setet. I fem dager skulle vi besøke venner og hager i Stockholmsområdet. Første stopp var hos Laila og Johan i Fagerdala på Värmdø.

 De har ikke en villahage slik som vår, men et torp (småbruk)  på ca. 20 mål, hvorav ti er gjerdet inn- mot elg og rådyr.

Eiendommen kan best beskrives som en stor naturhage, der de menneskelige inngrepene er minimale, og alltid på naturens premisser. 

Over alt sklir de to tingene naturlig over i hverandre, med partier av grunnfjell som kommer til syne mange steder. Rundt i denne naturparken finnes i tillegg til bolighuset, en jordkjeller, et gjestehus, hønsehus med hønsegård, to drivhus, redskaphus .... 

....og et orangeri. Det siste er fortsatt bare nesten helt ferdig. 

Foran de to drivhusene er en stor og innholdsrik kjøkkenhage der Laila og Johan langt på vei er selvberget med det meste av deilige grønnsaker.

Her er litt av aspargesbedene.

Det store drivhuset på 21 kvadratmeter er for dyrking, mens det minste mer er en arbeidsplass for såing, prikling og lignende.



 Johan har laget høye gjerder mot skadelige inntrengere som elg og rådyr.

Jeg ble umiddelbart litt misunnelig på den ryddige redskapsboden på uthuset. Jeg hadde planer om å få gjort noe tilsvarende inne på vårt eget uthus i sommer, men prosjektet er nå utsatt til neste sesong.


Neste dag besøkte vi kunstsentret  Artipelag. Fantastisk arkitektur, vakkert beliggende i flotte omgivelser på  Värmdø. Fra bygningen var det laget en "rampe" ned til en brygge ved sjøen, der båter med besøkende kunne legge til.


 For tiden ble det vist to utstillinger på senteret. Den ene var med arbeider av  maleren og grafikeren Giorgio Morandi og keramikeren Edmund de Waal, som begge var opptatt av elementers forhold til rom og lys, og passet godt sammen. Mens den andre utstillingen bestod av arbeider av den norske kunstneren Bård Breivik. Svært spennende utstillinger for den som er interessert i kunst og estetikk.  Som kunstsenter i vakre omgivelser, kunne det minne mye om Hennie-Onstad-sentret her hjemme, eller Louisiana på Sjælland.


På ettermiddagen, samme dag, besøkte vi hagesentret/plantskolan Zeta utenfor Stockholm. det var utrolig fint. Flott laget, nærmest som en botanisk hage, med et stort utvalg av planter. Her kunne vi brukt en hel dag! Noen shopping ble det imidlertid ikke. Det var heller ikke planlagt, og vår lille to-seters sportsbil er ikke akkurat noen varebil.


Alt var veldig veldig  oversiktlig og ryddig, med god informasjon på skilt og merkelapper. 


Her er fra en avdeling med et masse små lønner.

 Ikke noe ugress i bed eller gangstier, 





Prisene på både planter og i kafeen var helt greie, tatt i betraktning hvor mange ansatte  som ga førsteklasses service til kundene.


Vi takker for gjestfrihet, spennende møte med to idealistiske mennesker med mange baller i lufta, og som det var veldig hyggelig å bli kjent med. Takk til Laila,  Johan og hunden Tim, som nå har en stående invitasjon til Norge og Sponvika.


På dag tre, onsdag, tok vi toget (10 min.) inn til Stockholm sentrum, og sløvet litt rundt i byen. Stockholm består av øyer med kanaler og broer. En to og en halv times båttur "rundt  i byen" var både interessant og hyggelig. Veldig fint å se byen på denne måten. "Under the bridges" het turen. 

Dag fire begynte med en tur til Carita og Bertil utenfor Södertälje. Vi har også blitt kjent via hageblogging på nettet. Og vi følte oss veldig hjertelig velkommen.

Etter en grundig og inspirerende omvisning i hagen var det kaffe og kaker, eller "fika" som svenskene sier.


En flott villahage på halvannet mål, med mange elementer vi kjente oss hjemme i, slik som bed med flate steiner satt på høykant.



Bertil har sveiseapparat, og hadde laget mange stativer og skulpturelle innslag i hagen. Inspirerende for meg som fikk sveiseapparat i 70-års gave noen dager etter festen vi hadde!



Oppreiste granittstolper med matchende beplantning blir en fin hageskulptur.


Vi likte godt gjerdet de hadde laget for å holde rådyrene ute!

Vi har mange barlindbusker hjemme, men ikke denne tofargede - Taxus baccata - som umiddelbart ble satt på ønskelisten.

De poetiske innslagene var mange, og etter vår smak. Dette var i det hele tatt en villahage slik vi liker den, der de mange flotte innslagene var som små skatter, elegant og passe mye bortgjemt i hagens mange rom,  som måtte oppdages litt etter litt, etter hvert som en vandret rundt på hagens mange smale stier. En veldig innholdsrik og inspirerende hage ! 

Hønsenetting på overflaten av torvblokkene var en smart måte å løse problemet med at fuglene hakker dem i stykker, Det skal vi kopiere her hjemme. Nettingen synes jo ikke etter et år eller to, når mose og lav vokser til. En riktig nyttig og hyggelig opplevelse, og det vil være hyggelig hvis Carita og Bertil en dag gjør gjenvisitt.

Dette var første av to innlegg fra vår Stockholm-tur. Neste del kommer om noen få dager, og handler om besøket i Nora og Peters hage, om besøk i den vakre stadsparken i Örebro, og hvordan det var å komme hjem til egen hage igjen.

Ut-på-tur-hilsen fra Eirin og Lars.